skrevet av Espen Schytte
Vi visste før kampen at dette ville bli et ganske annet oppgjør enn forrige gang vi møtte Elverum borte. Med flere studenter ute av trening pga. praksis, jobb og eksamensperiode før jul har vi slitt med oppmøte fra medio november og ut desember. Da vi var klare for første trening etter jul fikk vi beskjed om at treningstiden vår var gitt vekk til en fotballklubb som ikke likte snø. Med andre ord var utgangspunktet vårt for kampen relativt dårlig.
Fra starten av første periode er det veldig tydelig at vi har vært hindret i å trene over lang tid. Rekkene er overhodet ikke samspilte og de ti første minuttene går egentlig mer med på å vase rundt formålsløst enn å spille innebandy. Etter 10:58, med en lengre periode preget av mye balltap på midten og i oppspillet går Elverum opp til 0 – 1. Vi tar Time-Out i forbindelse med målet og får rettet litt på oss før vi begynner igjen. Etter Time-Out skjerper vi oss litt og kontrollerer spillet i større grad. Vi er fortsatt veldig unøyaktige, tar dårlige(les: vanskelige) valg, men har i alle fall mesteparten av spillet. Mot slutten av perioden lar vi nok en gang Elverum komme til kontringsmulighet med to mot en og denne gangen får de uttelling. Vi går til pause på 0 – 2 til bortelaget.
I andre periode er det mer Lillehammer. Dessverre er bommer vi nå der vi hadde truffet før jul, touchene mellom ball og kølle er ikke de samme, og valgene vi tar er også preget av lite samspill. Lillehammer har rundt 70% ballinnehav denne perioden med en og annen kontringsmulighet for Elverum. Dessverre blir mye av spillet stoppet på midtbanen, og vi får aldri etablert oss skikkelig offensivt. 2. Periode er en objektivt sett begivenhetsløs periode og det står 0 – 0 til pause.
I pausen blir vi enige om å bygge på det gode spillet fra 2. periode og å gå ut i 3. periode med en innstilling om å ta over og vinne kampen. Vi viser gode tendenser tidlig i perioden, men på tid 43:10 får #1t5 Line Arnestad en 2-minutters utvisning for slag. Vi setter undertallsrekken vår utpå, og får raskt fatt i ballen. Overtallsspillet til Elverum er noe av det mest tafatte vi har sett noen sinne, og de presser backene våre kun med én spiller av gangen. Dette resulterer i at vi kontrollerer ballen i 115 av de 120 sekundene undertallet varer. Vi er nå fulle av selvtillit og er tydelig mer bestemt på å vinne denne kampen. Etter endt undertall er det vår tur til å kontre: Spiller #14 Mari Øihusom tar med seg ballen fra backplass, runner Elverums vinger og senter og skyter på mål. Lillehammers spiller #6 Ulrikke Ahlsen redder skuddet, men prikker ballen kontrollert til siden for keeper og inn i mål på tid 45:46. Stillingen er nå 1 – 2 og vi får blod på tann. Etter et forsøk på å etablere oss offensivt, blir nok en gang blir de vanskelige valgene vi tar vår bane og Elverum kan enkelt kontre inn 1 – 3 knappe 17 sekunder etter vårt eget mål. Vi fortsetter å prøve, men i tillegg til at samspillet ble fortært sammen med juleribben spiller vi med høye skuldre og dårlig selvtillit. Elverum utnytter dette og får kontre inn til 1 – 4 og 1 – 5 på slutten av kampen etter to svært sterke enkeltprestasjoner av Elverums kaptein.
Positivt denne kampen er at vi har mye ball og jobber svært hardt. Dersom vi hadde fått til å kanalisere arbeidsinnsatsen vår litt bedre og tatt løpene på riktige tidspunkt offensivt, i stedet for å måtte løpe etter ballen hjemover på kontringer hele tiden kunne kampen sett noe annerledes ut. Før jul så vi hvilken innebandy vi kan spille når forutsetningene er med oss, og har denne kampen erfart vårt eget bunnivå. All ære til Elverum som klarer å utnytte det, men denne erfaringen tar vi videre og vokser på. Vi er tross alt er relativt nytt lag med størst andel nye og unge spillere.
