LIBK mønstret 12 utespillere til mandagens oppgjør, mens “gjeddene” fra Gjøvik kom til Lillehammer med én spiller mer. Det var svært gledelig å se to lag med så mange spillere til en sen mandagskamp, og godt å se at innebandyballen virkelig ruller på Gjøvik igjen.
Når det er sagt visste vi ikke helt hvilken kvalitet det var i laget Gjøvik kom med, og det var nok mange som trodde kampen skulle bli lettere enn den ble, noe de innledende minuttene av kampen bar preg av. Etter at LIBK i første spillsekvens hadde et skudd i stolpen gikk Gjøvik rett i strupen på et passivt hjemmelag, og allerede etter fire minutter av første periode ledet de blå med to mål mot et lettere sjokkert hjemmelag. Det gikk vel opp et lite lys for LIBK at dette ikke på noen som helst måte kom til å bli enkelt. Halvveis ut i perioden fikk LIBK prøve seg i overtall i to minutter, men som i de andre kampene denne sesongen sliter vi med spillet med enn mann mer på banen, noe kampen også bar preg av. Det var derfor ganske befriende for LIBK at de like før pause klarte å presse inn en gunstig redusering ved Filip Svensson. Ballen ble lagt på mål, og Filip kjempet inn en retur. 1-2 til første hvile.
Etter en alvorsprat i pausen var det et mer tent LIBK som gikk ut av garderoben til den andre perioden. Dessverre ble gnisten noe slukket da Gjøvik igjen fikk en tidlig scoring. Etter 51 sekunder lå ballen i nettet bak Ole Jørgen Lund, og hjemmelaget var igjen to mål bak. Fem minutter ut i perioden kjempet vi oss igjen ett mål bak. En av få ganger denne kampen vi klarte å holde bittelitt på ballen i angrepssonen ga uttelling. Anders Espe fant Jørgen Sundt fra bak mål, og Sundt gjorde ingen feil da han satte sin tredje scoring på like mange kamper. To ganger etter reduseringen vår fikk vi muligheten i overtall, uten å skape noen farligheter. På den ene av bortelagets utvisninger ble det store diskusjoner. Ruben Heflo gikk i bakken etter en duell med Gjøviks Sigbjørn Førli. Flere påstod at Gjøvikspilleren slo Heflo i låret med kølla, noe som pr. definisjon er rødt kort, men undertegnede så ikke situasjonen og kan ikke uttale seg mer om det. Slik overtallet vårt fremstod i kveldens kamp var det kanskje like greit at det ble med to minutter. Ballen går for sakte, og det finnes få gode alternativer. Resten av perioden ender målløst. Gjøvik har mest ball, og det lille LIBK skaper skjer på kontringer, noe som ikke er dagligdags i Kristins Hall.
Vi får en tilnærmet perfekt start på den tredje perioden da Filip Svensson scorer sitt andre mål for kvelden. Kristoffer Bjørklund legger ballen enkelt på mål, men det oppstår en retur som svenske Svensson snapper opp og setter i målet til stor jubel blant hjemmelagets spillere. Resten av perioden er jevnspilt og det er ikke mange store muligheter til noen av lagene. På fotballspråket ville nok mange kalt denne kampen for en midtbanekrig. Tre minutter før full tid pådrar Kristoffer Bjørklund seg en utvisning for slag i eget rundvant, og Gjøvik skulle få muligheten med en mann mer på banen. Undertallsspillet vårt har vært solid hittil i sesongen, og det var det nå igjen. Gjøvik fikk til lite, og vi jobbet meget godt – igjen – i undertallsspillet. Sekundene etter et lag er fulltallig er kritiske. I tillegg var dette helt på tampen av kampen, noe som gjorde situasjonen enda mer kaotisk. Sekunder etter vi er fullt lag får Gjøviks Simen Sagstuen stå helt alene og sikte til høyre for Ole Jørgen Lund i Lillehammerburet. Sagstuen prikkskyter på innsiden av Lund, og ballen lå bak en misfornøyd Lillehammer-keeper med 34 sekunder igjen av kampen.
Slik kampen hadde utviklet seg trodde nok de fleste at kampen nå kom til å bikke i bortelagets favør. LIBK lempet ballen høyt i banen og satset på det beste, og fikk med fire sekunder igjen et frislag på høyresiden. Da skjedde vel det som kan kalles det mest magiske LIBK-øyeblikket hittil denne sesongen. Henrik Nordberg triller ballen til Anders Espe, som skyter i legger og køller før ballen sniker seg så vidt over målstreken til elleville jubelscener i Kristins Hall. Ballen gikk i mål med fattige ett sekund igjen av kampen, og mange vil nok karakterisere det ene poenget LIBK fikk med seg i denne kampen som en seier.
Slik kampen utviklet seg var uavgjort et greit resultat for vår del. Vi spiller ikke vår beste kamp, og bar preg av at vi ikke har fått trent godt den siste tiden. Tre av de fire siste innebandydagene våre har vært kampdager, noe vi nok merket utover i kampen. Overtallsspillet vårt var svakt, men det ser ut til at det kommer forsterkninger som kan hjelpe oss der i tiden fremover. Ellers har vi lite ball i laget, og må jage mye gjennom hele kampen, noe Gjøvik skal ha ros for, men det er noe de røde må jobbe mer med i tiden fremover. Det er tre uker til neste kamp, noe som blir kjærkomment for et LIBK lag som så slitne ut utover i mandagens kamp. En som ikke så sliten ut var Mareks Vejkrigers. Latvieren har fått en god start på sesongen for LIBK, og mandag var han lagets beste. Det ble en typisk Mareks-kamp med masse dueller, som han stort sett går vinnende ut av. Han bidrar med rutine og fysisk spill, noe som sårt trengs i en ung LIBK-utgave.
Ellers er det utrolig gledelig å se at så mange tok turen til Kristins Hall denne kvelden for å følge kampen direkte. Det er en stund siden det har vært så mange i Kristins Hall under A-lagets kamper, og det verdsettes voldsomt av alle. Vi håper publikum fikk valuta for inngangspengene de slapp å betale, og håper på å se alle igjen. Tusen takk!
Kampfakta:
01.37 0-1 Mike Prestmarken (Simen Sagstuen)
04.04 0-2 Kjetil Kringen (Sagstuen)
19.08 1-2 Filip Svensson (Ruben Heflo)
20.51 1-3 Prestmarken (Torkjel Romskaug)
25.31 2-3 Jørgen Sundt (Anders Espe)
41.10 3-3 Svensson (Kristoffer Bjørklund)
19.26 3-4 Sagstuen (Jostein Kvikstad)
19.59 4-4 Espe (Henrik Nordberg)
Utvisninger:
LIBK – 1x2min
GIBK – 3x2min
